Dysletisk esay

Jeg har aldri vert noe flink på skolen når det gjelder skriving. Har egentilig mangen gode idere til skriving, men på skole stiler å slike ting, ble alti inholde i teksten drukned og gjemt i en hel haug med rød kulepen. Det var så galt at det ikkje gjekk an å lese teksten etterpå. Ødlagt av den røde "tråden"
Men er jeg bitter, lagt der i fra. Då fekk eg jo masse inspirasjon fra alle ekstra undervisningen eg fekk i norsk. Skjøl om det etter kvart gjekk utover, norsk historie, som de andre elevane lerte mens eg satt å fokkuserte på doble å enkle konsonanter, og skj sj sk sl lyder.

Men den dysletiske bølga er ei deilig bølge å ri. Det er særlig gøy, når eg skriver bekjeder på jobb, som de andre eg jobbar med skal lese. Og når eg då ser adle feilå som e retta opp i neste gang eg suse forbe og gløtte bort på lappen.

Dages spøsmål.

Vist ( vist man tar på plata blir man brent) e et ord eg aldri tørr å brukt. Prøve å bruke om.
For det har fryktelig mangen betydningar og kombinasjoner av bokstaver.

Lenge leve dysletisk forbund!!!!!

Dysleksi er en glede!!!

Jeg elsker å være en dysletikker, nesten like mye som å være en frukt fanatiker.
Vist men legger sammen dysleksi og frukt får man mye rart.
Men her snakker men ikke om frukt. Dette er en frukt fri sone.

Jeg har de senere åren blitt mye mindre dysletisk, men engelsk dysleksi. det har jeg fremdeles veldig mye av.


Fri flyt av dysleksi, det er et bra motto

Cu later all you dysletiken boyz and girls...