Dysletisk esay

Jeg har aldri vert noe flink på skolen når det gjelder skriving. Har egentilig mangen gode idere til skriving, men på skole stiler å slike ting, ble alti inholde i teksten drukned og gjemt i en hel haug med rød kulepen. Det var så galt at det ikkje gjekk an å lese teksten etterpå. Ødlagt av den røde "tråden"
Men er jeg bitter, lagt der i fra. Då fekk eg jo masse inspirasjon fra alle ekstra undervisningen eg fekk i norsk. Skjøl om det etter kvart gjekk utover, norsk historie, som de andre elevane lerte mens eg satt å fokkuserte på doble å enkle konsonanter, og skj sj sk sl lyder.

Men den dysletiske bølga er ei deilig bølge å ri. Det er særlig gøy, når eg skriver bekjeder på jobb, som de andre eg jobbar med skal lese. Og når eg då ser adle feilå som e retta opp i neste gang eg suse forbe og gløtte bort på lappen.

Dages spøsmål.

Vist ( vist man tar på plata blir man brent) e et ord eg aldri tørr å brukt. Prøve å bruke om.
For det har fryktelig mangen betydningar og kombinasjoner av bokstaver.

Lenge leve dysletisk forbund!!!!!